Tilstede: Oddbjørn, Hanna, Anne, Marianne, Daniel, Dag, Mikael, ? og Jorunn Selv om det ble mye virvar ble denne første Åpen mikrofon, ble det et vårlig eventyr på Mariannes veranda i Løkkebergveien.
På grunn av diverses misforståelser kunne vi ikke holde Åpen Mikrofon i Lykkehaven. Full av pågangsmot og optimisme dro jeg til Sandvika for å finne et tilholdssted. Det viste seg vanskelig, men Multikunstneren Marianne stilte sitt gule hus med grønne kanter til disposisjon. Vi la en slagplan: Jeg skulle sitte foran lykkehaven og motta horder av gjester. Mariannes guttungen skulle komme ned med plakat som vi kunne henge på Lykkedøren for å informere de besøkende og etter en halvtimes tid, så skulle vi sammen ta en maxitaxi hjem til Multikunstnerens hjem.
Marianne var konferansier...noterte først litt om oss alle, og prøvde å og holde utenomsnakk i sjakk på en vennlig måte, og gjennomførte arrangementet på mesterlig vis. Tekstene fra denne kvelden satte i gang superlativmøllens vokabular fra undertegnede.
Daniels dikt var helt rå. Ja, helt rå og veldig originale, gale og morsomme. Et ungt unikum. Jeg har aldri før lest noe av Hanna, men dette var bare en begynnelse….mer-mer, sier jeg. Jeg hadde en anelse om at hun skrev bra, så jeg kan ikke si jeg ble overrasket over hvor godt jeg likte tekstene hennes. Dags essay hadde trøkk og energi og det var flott å se mens han leste. Han var tilstede med kropp og sinn. Og jeg gleder meg til å høre han spille piano. Jeg leste en gammel tekst, som jeg i grunnen synes holder fremdeles. Jeg har lyst til å lese den inn på min diktafon en dag.
Oddbjørns dikt var vidunderlig konkrete, poetiske og sanselige. Tror det er noe av det beste jeg har hørt av han (og jeg har lest metervis av diktene hans). Mye er forskjellig i diktene hans, men det er noe gjenkjennleigden samme. Den Oddbjørnske pust vil jeg kjenne igjen til dauan dag. Den er som ett åndedrett. Marianne som med en kledelig nordnorske beskjedenhet leste sist. Hun har en helt unik fortellerstemme. Hun er en moderne Aukrust eller Prøysen. Hun er et hulder av vitalitet, varme, klokskap og skjemt. Hennes fortellinger har røtter i urgamle fortellertradisjoner (det har jeg i alle fall en følelse av…uten at jeg kan si det med sikkerhet) samtidig som hun skriver frem høyst originale og moderne fortellinger. Jeg sa det mange ganger. Du må ikke selge deg for billig Marianne!
Undertegnede gikk hjem til fuglenes vårmorgenkvitter.
Hanna siterte:
Pedagogiske som er gitt av:
Professor Hermundur Sigmundsson , biologisk psykologi ved NTNU, Aftenposten , 20 .mai
Om hvordan elever lærer:
1) intensitet: øve mye Og ofte
2) progresjon: jobbe på riktig nivå i forhold til seg selv
3) positiv feedback: anerkjennelse når noe lykkes
4) selvmonitorering: å kunne se selv når det er rett
Vi har masse planer for høsten, så følg med folkens.
God sommer! Hilsen Jorunn Solli.
