Åpen mikrofon
(beklager litt rotete layout, men Blogspot er blitt helt umulig å håndtere :-)
i Lykkehaven, Klokken 18.00-24.00
Elias Smiths vei 7, 1337 Sandvika.
Tanken er at folk skal lese egne tekster, ha små forestillinger, fortelle eller spille/synge akustisk. Her skal både publiserte og upubliserte stemmer få utfolde seg.
Har du noe du ønsker å fremføre, har spørsmål eller vil stå på mailinglisten, send en e-post eller ring Jorunn Solli: 97 123 102 så skal vi prøve å sette sammen et variert program:
Cc: 50,-
Program:Randi Strøm Nilsenskal lese egne tekster. Randi gikk det første året det var på Forfatterstudium i Bø. Hun har debutert i Signalers første utgivelse i 1986.
Erik Skuggevikleser egne tekster. Erik Skuggevik skriver om seg selv: "Han er en mann som nylig er hjemflyttet fra London etter 23 år, og som har sansen for åpne mikrofoner – ‘kunstens demokratiske lokalstyre’. Formelt sett er Erik en oversetter og akademiker; han har oversatt bøker til engelsk av forfattere som Lars Ramslie, Johan Harstad, Ketil Bjørnstad samt Hamsunbiografien til Ingar Sletten Kolloen. For tiden jobber han med nyoversettelser av Ibsens skuespill for Penguin Books. Han har ellers en broget karriere som bl.a. fengselsbetjent, Londonsk busskonduktør, bokhandler, norsklærer og tolk. Rent uformelt, er han også underholdende."
Eva Marie Greiff 77 år fra Vettre i Asker, leser tekster hun har skrevet om Hugo som var uteligger på 80-tallet Anne Marie Theodorsdatter skal fortelle. Hun er full av morsomme historier med, vidd, varme, kåtskap, galskap, klokskap og ikke minst med en nordlansk humor. Var, rå og veldig vakker
Anne Marie skriver om seg selv:
"født m åpent sinn og alle sansene inntakt.
Varm--omtenksom--gavmild--egne meininger--fiosofisk--og med spesielle
evner til å se og oppdage hendelser rundt seg. Innbakt
skrivekløe--nyfiken på alt bak neste sving og hva som skjer i neste
nummer. Lyrisk--og venter ennu på prinsen på den hvite hesten."Bjarne
Hattestadfra Lysaker leser egne tekster fra gamle dager. Han har rikelig med erfaring som han klarer å formidle med humor og klokskap i en presis litterær form. Han skriver følgende om seg selv: "Du ba om personalia og dette er meg, kort fortalt: Født i 1934 i Fåberg
kommune. ( I dag Lillehammer). Gikk på todelt folkeskole. Artium 1953
som privatist i Oslo. Militær flygeskole i Canada. Fløy ved flere
jagerskvadroner før ansttelse som flyger i SAS. Mens jeg var ansatt i
SAS studerte jeg psykologi ved UIO. Ferdig utdannet i 1976. Sluttet
etter 30 års tjeneste i SAS i 1992 og fikk stilling som avdelingsjef i
Luftfartsinspeksjonen. Pensjonist fra 2001. Har to barn fra første- og
ett bare fra andre ekteskap. Seks barnebarn. Enkemann fra 1997." Kjell Gunnar Nilsen: En artig og riktig gjenga skrue som skriver, driver med improvisasjonsteater, skuespill, var festivalsjef for det unike konseptet Ukjentfestivalen. Han har en fantastisk energi og pågangsmot. Det hender han møter veggen med et smell, men da setter han seg bare ned på en krakk et øyeblikk til den verste svimmelheten er over og et kvarter senere møter en glad gutt med plaster over venstre øyebryn. Da forteller han oss at han er en erfaring rikere og en smule roligere.
Fred G. Bergersen fra Billingstad leser fra boken ”Har noen sett PIN-koden min?” Vi gleder oss til det musikalske innslaget med
Sigurd N Uggen den frittgående trubadur og Karen Sofie
Feylingspille egne og andres
låter. Både solo og duett.
Oddbjørn Birkeland skal
denne gangen lese noen nyskrevne dikt. Han skriver rystende bra for tiden
Økonomisk ansvarlig: Anne-Lise Nilsen fra Rud og Konferansier er: Jorunn Solli fra Kolsås
NYHET:
Hanna Dean-Refsum som leste på
åpen mikrofon 4.september og 21. mai skal lansere sin diktsamling
Anne-Lise Nilsen fra Rud har det administrative og økonomiske ansvaret for arrangementet
Fra venster: Bjørnar Aarnes, Oddbjørn Birkeland, Else og Sigurd N Uggen
Anne-Marie Theodorsdottir med datter og tre venninner Fra venstre Dag Åsbjørn Johansen, Daniel Åsbjørnsson, Anne Dean-Refsum og Hanna Elisabeth Dean-Refsum
Dag Åsbjørn Johansen fra Haslum leste en ryknende kritisk, frisk og frekk tekst om hvordan det var å flytte tilbake til Norge fra England
Marianne Johansen fra Haslum er konfransier og hennes sønn Daniel Åsbjørnsson leste to forunderlige og fine dikt
Bjørnar Aarnes er 44 år og kommer fra Strømmen
Han ble tatt opp ved Aschehougs forfatterskole i 2005
Han arbeider med en roman som han leste fra.
Den handler om et nært og sterkt søskenforhold. Spåket er presist og beskrivelsene av relasjonene oppleves genuine og interessante Vi krysser fingrene for at han får den utgitt.
Tora Synnøve Yli Myre sang Rose oversatt av Kari Bremnes og hennes egen sang "Feeling Strong"
Hun leste også et dikt om Lykke.
L Y K K E
er å vere nøgd med livet
slik det er
sjå nye moglegheitar
og kjenne etter
Kor mykje du enn kjempar
vil du ikkje kunne oppnå lykke
Utan å kjenne etter
her og no
Lykke kan ikkje kjempast
eller arbeidast fram
Ho er der
om du vil finne ho
Tora Synnøve Yli Myre
10.05.00
Alt var utdrag frå min konsert "Frå hjarterota" som eg hadde på Café Torgerstuen 28. mai i år.
Sigurd N Uggen er en frittgående trubadur fra Skui med en nydelig stemmer. Han sang egne og andres tekster og melodier.
Hanna Elisabeth Dean-Refsum bor på Lilleaker og har skrevet diktsamlingen Stille lengde. I slutten av oktober kan den kjøpeshos Bislet Bok, Norli i Universitetsgaten, Tanum Paleet ogLykkehaven.
Forfatteren leker vrir og vender på språklige ord og uttrykk på en underfundig, original og poetisk måte. Vart, sært og sårt på en konkret måte. Tekstene gir fotfeste / ankerfeste til vidløftige, svevende og abstrakte tanker. Den leker med det ordenes betydning så vel som med det klanglige og musikalske.
Her kommer tre eksempler:
Ensomhenten
insisterte
på å
komme
i bursdagen hans
-----*-----
Felles skygge
Felles tørst
-----*-----
Når tiden er ute
danser liktærne tåspissdans
på
evigheten
-----*-----
Her fikk pulikum trekke et vilkårlig dikt Av Oddbjørn Birkeland:
DE GAMLE LEKTONE
de gamle lektorene med sine lagerfrakker hastige nikk i korridorene og raske skritt inn i klasserommene og så tilbaketrekkingen i helgene hvilket liv levde de da bak rutene i eneboligene i byggefeltene med sine rettebunker sine bokhyller og med sykkelen i uthuset og den grå Volvo Amasonen eller den røde SAABen hvor befinner de seg nå når de ikke er i klasserommene lenger går de igjen på biblioteket kulturhuset eller inspiserer de fremdeles uteområdene ved den gamle gymnastikksalen stikker hodet inn i toalettene og pissoarene i den ombygde krigsbunkeren før de går langsomt og mysende over skoleplassen med sigarettstumper gnuret inn i asfalten eller kan vi møte dem en kveld på kafeen på kinoen eller var det kanskje dem vi syntes vi så skyggen av ute ved vannet”
Oddbjørn Birkeland har gjennomført Skrivekunstakademiet i Bergen og forfatterstudiet i Bø og har publisert tekster i antologien ”Signaler” på Cappelen forlag 2003. Han bor på Østerås og arbeider for tiden på en diktsamling.
Rebecca Kjelland (f. 1983) var elev på forfatterstudiet i Bø skoleåret 2005/2006.
I 2006/2007 gikk hun skrivelinjen på Nordens Folkhögskola Biskops-Arnö.
Oktober Forlag utgav hennes debutbok Akkorda under fluktlinja i 2007.
For tiden arbeider hun med sin andre bok med tittelen Leve gammaldansen!.
Dette er et annet dikt enn det hun leste (de andre er ikke ferdige):
Gammalspark
Dragspillet trekker.
Og noen sier: Alle har en Erna.
Og noen sier: Alle har en Dumbo. Eller var det Dubo?
Si: Nå er det dags å by opp armen om din hals.
Rebecca Kjelland. Det tar opp den gamle tradisjonen med dikt og rim. Stev og viser. Skriver med gammaldans på øre om tabubelagte områder og leker med sjangerne. Elsker trekkspill og munnharpe. Bruker tradisjonen på en ny å egenartet Rebalsk måte. Hun har en godartet ironi og full av befriende F.
Marianne Johansen er en dame som skriver ryende friskt, frodig og frekt. Hun står i tradisjon til den nordnorsk fortellertradisjonen, men tilfører den en ny og moderne tone og stemme.
Anne Marie Theodorsdatter fra Stabekk fortalte spøkelseshistorier fra virkeligheten.
Her er det hun skriver om seg selv:
Født i nord--faktisk i fjæra en kald vinter ettermiddag. Utrolig nok ble jeg ikke skadet under den kalde opplevelsen, der havet,snoen og det som kjennetegner en iskald vinter dag sto på.
Det var krig ---men vi hadde det bra langt inne i en fjord, der liksom utenom verden ikke nådde oss.
Oppfostret på skikkelig husmanns kost og sunn oppdragelse, der nei var nei og ja et ja.
Lange vinter kvelder i mørke tiden var gro bunn for historier fra gamle tider, spøkelse historier likte vi å høre på.-- og vi opplevet litt av hvert og såg litt av hvert....alt var som det skulle være. Til og med engler såg en og. Tro det eller ei.
Noen er født med de evnene at en kan faktisk se og høre mer en andre mennesker.
Jeg var vel veldig spesiell, men såg ikke det selv. Jeg hadde en meget fortrolighet til bestefar som gav meg skikkelig svar når jeg hadde mine "syner" som det het.
Liker å dele det med andre nu i voksen alder------og blir godt mottatt.
Skriver gjør jeg og...selvopplevede historier, som faktisk er meget bra, sies det.
Litt dikt og prosa blir det og innimellom.
TANKER I HVERDAGEN fikk jeg av en gammel mann som ble en god venn,og som fortalte meg mange gode historier fra sitt liv. Trist at han er borte nu.
DET ER RART AT VI LEVER VI SOM VOKSTE OPP DEN GANG I EN ANNEN TID-
HVOR ALT VAR ENKELT OG GLEDEN VAR STOR OG FAR VAR FAKTISK GIFT MED MOR.
DA KJÆRLIGHET VAR DET Å SETTE GRENSER OG OMSORG VAR BEDRE ENN EN MERKEGENSER. HVOR "PAMPERS"BLEIER VAR ET FREMMEDORD OG HUDEN VAR ROBUST OG INGEN FIKK FLUOR.
LYKKELIG FORSKÅNET FRA PSYKOLOGER OG MED PASSE AVSTAND TIL SKOLENS PEDAGOGER. DEN GANG VAR BARNEHAGEN ALTID TOM OG SØSKEN OPPDRO DEN NESTE SOM KOM.
BAD VAR ET SÆRSYN OG UTE VAR DOEN,KLÆRNE VI HADDE VAR ARVET FRA NOEN.eT FJERNSYN VAR ALDRI VÅR BARNEVAKT.fANTASIEN VAR RIK MED SIN SKAPENDE MAKT.
VI JOBBET..KAN TIL OG MED LESE OG SKRIVE, KUN SJU ÅR PÅ SKOLE HAR HOLDT OSS I LIVET.DET ER JO LITT RART IFØLGE EKSPERTER.VI BURDE HATT STOR PSYKISKE SMERTER.
OG HVORFOR ER INGEN AV ELDRE ÅRGANG"VERSTING" OG "TÆGGER" MED NARKOTRANG? VI BLE IKKE SIVBLAD OG BORTSKJEMTE PYSER, LÆRTE OSS ANSVAR, FIKK AVSKY FOR "KLYSER".
MED STOLTHET JEG FØLER AT VÅR GENERASJON HAR LIVSVERDIER MED TILLEGGS PENSJON. HISTORIENS GANG BLIR NOK HELT IGNORET. IDAG ER JO ALT SÅ VANVITTIG KOMPLISERT.
Undertegnede (jorsol) kan tilføye at hun er en unikt god som formidler og forteller fra gamle dager. Hun foreller så man setter latteren i halsen og begynner sporenstreks å gråte, men så går det helt plutselig motsatt vei.
Initiativtageren og fotografen Jorunn Solli leste fra en gammel tekst som heter "Om perler blant annet" Her er litt fra starten:
”Om natten kan jeg våkne av at jeg ikke klarer å puste,” sa jeg, og prøvde å møte blikket til legen. Han spurte om jeg trengte sykemelding. Jeg fortalte ham at jeg ikke hadde fått meg jobb enda, at jeg nettopp hadde fått vite at jeg hadde strøket i ex.phil, og at moren min, som eide bygården, truet med å kaste meg ut av leiligheten. Hvis jeg var nervøs, kunne han gjerne skrive ut en resept på noe beroligende. Jeg så sølvet i jekslene hans blinke når han snakket. Små stjerner i et mørkt gap – i ferd med å slukes, og siden fordøyes. Jeg sa, ”faren min er umettelig på kunnskap om verdensrommet. Da jeg var barn kunne han i timevis fortelle meg om stjerner og planeter. Nå har jeg glemt alt.” Legen så lenge på klokken.
Tenker han på meg i fritiden, for eksempel når han spiser paella med familien sin i kveld. Jeg spurte: ”Kan man finne perler i blåskjell?” Da han ikke svarte, fortalte jeg at jeg hadde vært i Spania i sommer, og at jeg hadde nytt den oppmerksomheten en del menn hadde gitt meg. Jeg klarte ikke la være å fortelle legen at jeg onanerte om natten når jeg tenkte på det. Legen forble taus. Jeg tenkte; dette holder jeg ikke ut. ”Kan vi ta en EKG igjen? Jeg tror hjertet har en rytmeforstyrrelse.” Jeg tenkte på sugekoppene som var blitt festet rundt brystkassen min forrige gang jeg tok undersøkelsen, og det lille apparatet som registrerte hjerterytmen. Det føles så trygt når pulsslagene blir overvåket, nøyaktig og vitenskapelig. Fint å se når diagrammet blir skrevet ut etterpå. Legen sa han måtte ta en telefon og spurte om jeg kunne være stille litt. Han ydmyker meg, sikkert ikke med vilje, men likevel.
Jeg smilte til ham, og etter at han hadde lagt på røret skyndte jeg meg å si at jeg kjente noen som ikke ville ta EEG av hodet sitt fordi de trodde at tankene ble overvåket. Jeg prøvde å smile jovialt til legen. Jeg smilte og smilte for at han skulle skjønne at jeg var selvironisk, at jeg var i stand til å se meg selv utenifra, at en satellitt gikk i sirkel rundt meg og observerte alle mine bevegelser. Jeg fortalte ham at faren min hadde sagt at det fantes mange typer satellitter, og at det ikke er skremmende i det hele tatt, slik noen tror.” Legen gikk mot døren, lukket den opp for meg og sa, ”jeg kan dessverre ikke gjøre mer for deg.” Han rakte meg resepten og klappet meg klønete på ryggen. ”Nei, det skjønner jeg veldig godt” sa jeg.
